Israel - det hellige land

I helga har jeg vaert turist i det hellige landet Israel.

Fredag reiste vi inn til Jerusalem og ut til Dodehavet - der man kan flyte paa vannet fordi det er saa salt, der man finner jordoverflatens laveste punkt. Dette er altsaa egentlig Vestbredden, men det styres og drives av Israel - det er tross alt en vanvittig turistmagnet. (Litt oppskytt maa jeg tilstaa: veldig varmt og lett aa faa enorme mengder saltvann i munn og nese, usj.)Dodehavet grenser til Jordan og det sies at Jesus ble dopt paa akkurat denne plassen, der Jordanelva moter Dodehavet.

Om kvelden tok vi bussen inn til Jerusalem og fant hostelet vaart, for vi gikk ned mot Klagemuren for aa se paa jodene som feiret begynnelsen av sabbaten. Det var veldig fint. De motes foran muren for aa danse og synge og legge de beromte lappene inn i muren - de skriver altsaa en bonn paa en lapp og stikker den inn i muren. Det sies at joder i andre land kan faa joder i Jerusalem til aa mote opp foran muren i 40 dager i strekk for aa legge en bonn inn i muren - og da vil bonnen eller onsket gaa i oppfyllelse. Ja, det sies jo saa mangt. Det var uansett et fantastisk syn. Tilbake paa hostelet motte vi faktisk flere unge jodiske jenter og gutter som var paa ferie i Jerusalem. Det finnes faktisk et system som kalles Birth Right, det vil si at alle unge joder faar betalt reise og opphold i Jerusalem av en jodisk organisasjon, siden alle joder har rett til aa reise til Jerusalem - og en av de vi motte var paa Birth Right-reisen sin. Det er ganske spesielt, vil jeg si. Og saa var det interessant aa mote disse unge jodiske menneskene. De har naturlig nok et helt annet bilde av situasjonen enn det jeg har, for ikke aa snakke om de palestinerne jeg vi har mott. De vi motte var fra Storbrittania og Canada, og de diskuterte hvordan BBC alltid dekket den palestinske siden og hvordan alt ble fremstilt feil. Den unge canadieren som var paa Birth Rigt-tur snakket om hvordan "vi" hadde blitt jaget ut av Israel for to tusen aar siden, og hvordan "vi" folte det naar "vi" fikk tilbake Ost-Jerusalem i 1967. Det er veldig rart med denne folelsen av samhold som oppstaar paa tvers av nasjoner - og ogsaa veldig naturlig. Men jo flere mennesker jeg moter jo mer pessimistisk blir jeg. Jeg skjonner ikke helt hvordan de to sidene skal motes. Det er jo ikke saann at noen sidene laerer barna sine at de andre er til aa snakke med - mer den andre veien. Naar jeg ser paa barna i campen som sloss over alle ting blir jeg litt oppgitt. Og lei meg fordi de har saa faa muligheter.

Men jeg maa si en ting. Atmosfaeren i Jerusalem er utrolig fin. Det er rett og slett tre verdenreligioner som deler byen - selv om det kanskje er en skeiv fordeling. Jeg kjenner at jeg blir rolig og glad av aa vaere der. A vaakne en sondags morgen til kirkeklokker og bonn fra moskeen, og aa see de ultraortokse jodene gaa gjennom byen for aa starte paa en ny uke etter sabbat - jo, det er fint. Jeg vet at det ikke er saa enkelt at de lever sammen i harmoni, men om de bare kunne gjort det.