Siste dagene i Ramallah

Merkelig hvor fort tiden gaar naa mot slutten av oppholdet. Siden sist har jeg besokt mer av Israel, blitt mer og mer frustrert - men ogsaa hatt det fint - paa sommerleiren, og faatt flere inntrykk fra Palestina. Jeg har vaert i Haifa, nord i landet, og besokt baha'ienes hellige steder. Har ogsaa besokt Galilea, det vil si omraadet der Jesus skal ha vandret rundt og utfort mirakler. Vi motte noen jenter paa hostelet som oppdaterte oss paa bibelhistorien, de var paa en fire ukers rundreise for a gaa i Jesu fotspor. Interessant, jeg synes det er spennende aa mote saa mange religiose mennesker, ikke bare kristne men joder, muslimer og baha'ier. Men jeg kan ikke bli kvitt den ekle bismaken naar jeg ser Israel som er saa vakkert og fredelig, og samtidig vite at landet oppforer seg som en terrormakt. Naar vi tar bussen inn til Jerusalem maa vi passer et checkpoint, og heldig meg med mitt rode pass fra Europa kan sitte fredelig paa bussen mens palestinerne maa ut og gaa gjennom en nedverdigende gate der de blir brolt til. Opplevelse: sitter paa bussen inne i Jerusalem, den blir stoppet paa et mobilt checkpoint og tre soldater kommer inn i bussen. De gaar bakover og sjekker alles identitetspapirer. Paa et tidspunkt roper de hoyt til en gammel dame og peker mot utgangen. Saa snur de seg mot oss og smiler: How are you?

Saa er de bare 18-19 aar og alle maa i militaeret, gutter i tre aar og jenter i to. Hvis man nekter kommer man i fengsel. Aarlig gjor et par hundre nettopp det.

I campen gaar det opp og ned. I forrige uke provde en av gutta aa bite meg. Naa har vi gaatt saa langt at hvis de oppforer seg for daarlig baerer vi de bare avgaarde, setter dem paa en stol og venter til de foler seg klar til aa delta igjen. Jeg maa tilstaa at det er ikke alltid jeg snakker med min varmeste stemme til dem (og av og til snakker jeg til dem paa norsk, haha). Jeg vet ikke hva vi kunne gjort i forkant for aa unngaa disse tingene, kanskje planlagt bedre etc. Det er iallefall ikke ungenes feil. I gaar var vi paa piknik med dem, og det var en herlig dag - de hadde masse plass aa springe rundt paa, det var lekeapparater der og vi hadde med oss noen plastballer. Det var bare et par sloss-episoder og ingen graat - rekord! I morgen skal vi ha farvel-fest, og jeg tror de har hatt det bra, bedre enn aa drive gatelangs i leiren uten annet aa gjore enn aa irritere hverandre og sine modre. Zaki, en av trobbelgutta, spurte igaar etter pikniken: hvorfor er dere her egentlig? Han kunne ikke helt skjonne det, hvorfor det kommer noen gaerne europeere som ikke kjefter (iallefall prover aa la vaere) eller dasker dem hvis de gjor noe galt. Jeg tror det er viktig. Aa vaere i Palestina og slik vise at verden er klar over situasjonen - selv om verden ser ut til aa vaere blind...

I morgen skal vi reise til Betlehem og fredag forhaapentligvis til Hebron - saa faar vi sett litt av resten av Vestbredden. Som jeg allerede liker veldig godt.